Ca tre kilometer videre østover fra Kjellingmo kommer vi til Finstadbru stasjon.
Ca tre kilometer videre østover fra Kjellingmo kommer vi til Finstadbru stasjon. Og en liten, men interessant sak: Stoppestedet fikk som vanlig var, navn etter den nærmeste gården som var Finstad. Som vanlig var ble det også poståpneri i stasjonsbygningen og postadressen ble «Finstad». Utover på 1900-tallet ble postverket lei av alle misforståelser og feilsendinger mellom Finstad og Fenstad i Nes og i 1913 døpte de om poståpneriet Finstad, og dermed også stoppestedet, til Finstadbru. Den vesle stasjonsbygningen ble etter hvert for liten, og i 1937 sto ny og større stasjonsbygning ferdig. Den gamle ble flyttet til en gård i nærheten der den sto til folka bak Museumsbanen på Sørumsand spora den opp, kjøpte den og flytta den til Tertittens opprinnelige startsted, Bingsfoss. Der tjener den i dag som «stasjon» på museumsbanen og det er mulig å få kjøpt både kaffe og vafler om du tar en tur med Tertitten fra Sørumsand.
Også rundt dette stoppestedet skjedde det en utvikling, men selv om Tertitten ved Finstadbru kryssa den viktigste ferdselsåra gjennom bygda, - «Den Haldensiske Riksveg, var det ikke nok til at stasjonen (vi kaller den det heretter), kunne kalles stasjonsby. Men stasjonen hadde stort omland, stor nok til at to dagligvareforretninger ble etablert. Av disse må vi spesielt nevne butikken som ble kjent som Brødrene Borstad. Det var i 1920 at de to brødrene overtok butikken fra Moses Aardahl (far til bygdas mest legendariske fotballspiller, «Nurmi»). Brødrene drev sammen helt til i 1957 da Kristian kjøpte ut sin bror. Hans sønn Bjørn, overtok driften i 1968 og drev den til han la den ned i 1999. Helt fram til da var det mulig å få kjøpt småvarer som spiker, skruer og bolter med mer.
OM BEDRIFTER SOM OPPSTO PÅ FINSTADBRU
Finstadbru Kassefabrikk ble startet nesten på stasjonsområdet tidlig på 1930-tallet av Einar Ingier. Han og hans 6 sønner drev fabrikken og de måtte raskt bygge nytt og større. Dette skjedde inntil Tertitt-linna 3 – 400 meter lenger vest. Det avgjørende for plasseringa var selvfølgelig at transporten til og fra fabrikken ble enklest slik. Etter hvert overtok brødrene Ole og Helge fabrikken. Den vokste fortsatt, og i 1960 åpna de nye og tidsmessige fabrikk-lokaler på Aursmoen. På det meste var det ca 30 ansatte som produserte trekasser som ble levert «-over heile væla» som en tidligere ansatt sa. Fabrikken ble frem til august 2021 drevet av Helges sønn, Einar Hugo Ingier. Det skal ikke underslås at etterspørselen etter trekasser har minsket. Einar Hugo Ingier valgte derfor å overføre snekringen av paller til Jobberiet, underlagt Aurskog-Høland kommune. Tomten der Kassefabrikken i sin tid stod er solgt til en eiendomsutvikler som planlegger bygging av over 200 boenheter på området.
Finstadbru Sag og Høvleri. Denne bedriften ble startet på egen grunn av eieren av Finstad, Carsten Aanerud i 1944. Beliggenheten inntil Tertitten var ideell for både tømmer og plank som utgjorde store og tunge volumer. På det meste sysselsatte bedriften ca 25 mann, men etter et lynnedslag tidlig på 90-tallet opphørte den kommersielle virksomheten, men saga er rustet opp så den kan benyttes til gårdens eget behov.
Solheim gartneri/Hageland. Bedriften ble startet opp av Fredrik Kringen som kom til bygda som herredsgartner på begynnelsen av 1930-tallet. De første drivhusbenkene kom på plass da, men i tillegg produserte han også poteter og grønsaker. Disse varene kjørte han ut til kundene i sidevogna på motorsykkelen sin! I 1975 overtok sønnen Kjell gartneriet og i 1980 solgte han det til Nils og Mona Brekke. De utviklet det etter hvert til et moderne hagesenter før de overleverte til datteren Line Mette og svigersønnen Geir Pedersen. Disse har videreutviklet bedriften ytterligere, og i dag trengs det helt andre transportmidler for å få ut varene enn en motorsykkel med sidevogn!!
Bærplukker-fabrikken RASK. Hans Borstad fikk i 1916 patent på bærplukkeren RASK. Den ble produsert av Adolf Aaserud i det vesle uthuset hans ved småbruket Åserud nord for Borstad. Enken etter han fortalte at de hadde kommet fram til at det var laget over 250.000 eksemplarer av den i «uthuset». Midt på 70-tallet ble produksjonen overtatt av en slektning av fru Aaserud i Sem i Vestfold og produksjonen skjer fortsatt. Etter overtakelsen ble kassa til plukkeren støpt i plast, samtidig som den skiftet navn til RAPP. Trolig har produksjonen Borstad/Aaseruds geniale oppfinnelse forlengst passert en halv million eksemplarer. Og har du tenkt deg ut i bærskauen i høst, finner du nok bærplukkeren i mange forretninger rundt om i landet. Og et artig poeng til slutt: Borstads patent gjaldt for Europa. To år seinere fikk han også godkjent patentsøknaden i USA og Canada. Da het den «Berrypicking Apparatus»!
