Hadde det vært et høytaler-system på Tertitten ville denne meldinga hørt slik ut etter at treinet forlot Finstadbru.
Ihvertfall etter ca 1915 da navnsetting ble endra til det historisk riktige Aurskog fra det fordanska Urskog. Mellom de to stasjonene er det ca 3 km. Men stedet het slett ikke Aurskog i utgangspunktet. Som nevnt bodde det nesten ingen i den kalde og rå dalbunnen der trasèen blei stukket og området ble kalt Øiamoen. Ingeniørenes forslag til navn var Øybro Station. Et medlem i herredsstyre foreslo at bygdenavnet burde finnes i stasjonsrekka. Dette ble vedtatt og stasjonsnavnet ble dermed Urskog.
Tettstedet Aurskog ble det nærmeste en kom en stasjonsby i bygda, men stedet fikk et svært uvanlig «livsløp», noe vi kommer tilbake til seinere. Ikke mange av de næringsvirksomhetene som dukket opp rundt stasjonen fikk spesielt lang levetid, og de færreste eksisterer i dag. Men som service-bedrifter fungert de til befolkningens beste.
Etter hvert ble det etablert de fleste av de virksomhetene som preger et levende tettsted med alle slags butikker, bla annet 5 dagligvare-butikker. Det var kafè, det var overnattingsmuligheter, det kom bakeri, meieri og mye annet befolkningen trengte. Også to forsamlingslokaler fantes det. Allerede på midt på 1890-tallet bygget Aurskog Arbeiderlag, Ungdomslaget og Venstre-foreningen forsamlingslokalet som kom til å gå under navnet «Trampen». Midt på 1920-tallet fikk så bøndene og deres organisasjoner bygd «Bøndernes Hus» med tomt fra Bogstad. Det står der ennå, nå som bolighus, mens Trampen har blitt til boligtomter. Men nesten mest interessant er det å se på bedrifter som har blitt noe andre steder.
Nebbenes Kafeteria(er): Gudmund Nebbenes fra Blaker drev rundt 1930 butikk og pensjonat i huset vi i dag kaller Toverud-huset. PÅ 30-tallet flytta han til Eidsvold og startet opp med noe av det samme der. Dette har desidert vist seg bærekraftig. Selv om den gamle Nebbeneskafèen ved Eidsvolls-bygningen nå er nedlagt, er de to moderne veikroene på hver sin side av nye E6 blant landets mest kjente stoppesteder.
Berger Langmoens Bedrifter i Brumundal kunne ha havnet her. En ung Berger Langmoen fra Arneberg i Solør kom til bygda og startet sag. Da han ville utvide til en mer omfattende trelastvirksomhet, trengte han penger, men fikk nei fra Aurskog Sparebank. Dermed flytta han og endte opp i Brumundal og de fleste veit at det har blitt til et industri-eventyr.
Men sagbruksnæringa vokste også uten Berger Langmoen. På det som i dag er boligfeltet Sagtomta, etablerte både Christian Tønsberg på Nord-Berger og Sven Holmsen på Åmot sager som skar betydelige mengder tømmer hvert år og ga arbeid til mange. Og beliggenheten til disse to sagbruka var selvsagt valgt pga nærheten til jernbanen.
På industriområdet Bogstadfeltet, en kilometers veg øst for Aurskog stasjon er det de siste 30 -40 åra etablert flere interessante og velfungerende bedrifter. Uten å fornærme noen er det vel ikke feil å nevne Thorbjørn og Petter Grunnans «Foodman», ei bedrift som både drives og går godt.
For ytterligere opplysninger om stasjonsbyen Aurskog henvises det til kapitlet om stasjonsbyen, skrevet av Brita Toverud i boka «Et spor i bygda», utgitt av Aurskog Historielag i 2009.
Bjørn Sauge har også gransket lokalmiljøets historie og har mengder av kunnskaper og dokumentasjon.
Ellers kommer vi tilbake til bygdesenterets vekst og fall etter å ha vært en sving øst om Lierfoss.
Bilde: Jensens – Eget verk, Offentlig eiendom
